Skrevet av Anastasia
Kapittel 3 Identitet
Forfattern begynner med å poengtere at det er vanskelig å definere begrepet "identitet". "Hvem er jeg?" heter første avsnitt. Han beskriver forskjellige fasetter som skaper identiteten og fortsetter med å referere til hvordan vestlige og ikke-vestlige folkeslag ser på en enkel person. Relasjon person-person er den minste enheten i samfunnet. Det finnes ikke et privat samfunn eller en privat kultur. En person er et produkt av sine sosiale relasjoner, med sine forpliktelser, slik ikke-veslige synet er. I motstand til det beskriver forfatteren det vestlige synet på et menneske som kan være et fritt og selvstendig vesenet. Han konkluderer at "forholdet mellom person og kollektiv er avgjørende for det menneskelige liv".
Videre skriver Thomas Hylland om hvordan identitet utvikler seg sosialt. Alle mennesker har et stort antall identiteter, som f.eks. kjønn, språk, familie, alder, klasse, nasionalitet og etnisitet, religion og flere andre som kan være mer og mindre viktige i forskjellige situasjoner. Slik at den regionale identiteten er viktig i et fotballkamp mellom Rosenberg og Viking, mens i kampen Norge-Sverige er den nasionale identiteten som spiller viktigere rolle.
Så resonnerer han om at identitet er alltid en relasjon som bygger på grenser og kontraster. Hvis ikke det var kvinner i verden, kunne ikke menn kalle seg "menn". "Uten unge, ingen gamle". Han kommer med eksemplet at den norske identiteten ble skapt i kontrast til dansk og svensk identitet.
Forfatteren fortsetter beskrivelsen av identitetsfellesskap med å påpeke avhengihet av ytre press og interne ressurser og viser til at etniske grupper i Norge har bestemte interesser som knytter dem sammen internt, og at de ofte opplever et ytre press fra majoriteten. Dette gjelder særlig språklige, religiøse og andre kulturelle rettigheter.
Thomas Hylland nevner også at identiteten defineres både innenfra og utenfra og skriver om at medlemmer av minoriteten må hele tiden forholde seg til flertallets krav, og at det er majoriteten som omtaler seg som "de vanlige". For eksempel døve definerer seg som døve, mens hørende omtaler seg selv sjeldent som hørende. Derfor kommer begrepene som alenemødre, innvandrerbarn, muslimer osv. Hvis en innvandrer blir en programleder på tv, blir han oppfattet som "innvandrerprogrammleder"', noe som ikke blir gjort med etniske nordmenn.
Videre utforsker forfatteren ytterlige aspekter ved identiteten og sammenligner begrepene kultur og identitet. Han skriver om at mange identifiserer begrepet kultur med etnisitet, men kultur kan defineres som "det som gjør kommunikasjon mulig", og det er ikke alltid det er snakk om etnisitet. Han skriver også om at politikk hadde ofte spilt på identitetsproblemer.
Til slutt diskuterer Thomas Hylland spørsmålet om vi alle har identitet og om det er mulig å leve uten den. Han tar utganspunkt i ungdommene med minoritetsbakgrunn og viser til tre typer identiteter de kan utvikle: ren identitet som bygger på klare , konservative grenser; bindestreksidentitet som prøver å finne balanse melom sin etnisitet og det nye samfunnet; kreolsk identitet som skaper seg et nytt "kart" for livet. Det viktigste er allikevel å finne en balanse mellom det som er felles og det som er forskjellig.
Kapittel 3 Identitet
Forfattern begynner med å poengtere at det er vanskelig å definere begrepet "identitet". "Hvem er jeg?" heter første avsnitt. Han beskriver forskjellige fasetter som skaper identiteten og fortsetter med å referere til hvordan vestlige og ikke-vestlige folkeslag ser på en enkel person. Relasjon person-person er den minste enheten i samfunnet. Det finnes ikke et privat samfunn eller en privat kultur. En person er et produkt av sine sosiale relasjoner, med sine forpliktelser, slik ikke-veslige synet er. I motstand til det beskriver forfatteren det vestlige synet på et menneske som kan være et fritt og selvstendig vesenet. Han konkluderer at "forholdet mellom person og kollektiv er avgjørende for det menneskelige liv".
Videre skriver Thomas Hylland om hvordan identitet utvikler seg sosialt. Alle mennesker har et stort antall identiteter, som f.eks. kjønn, språk, familie, alder, klasse, nasionalitet og etnisitet, religion og flere andre som kan være mer og mindre viktige i forskjellige situasjoner. Slik at den regionale identiteten er viktig i et fotballkamp mellom Rosenberg og Viking, mens i kampen Norge-Sverige er den nasionale identiteten som spiller viktigere rolle.
Så resonnerer han om at identitet er alltid en relasjon som bygger på grenser og kontraster. Hvis ikke det var kvinner i verden, kunne ikke menn kalle seg "menn". "Uten unge, ingen gamle". Han kommer med eksemplet at den norske identiteten ble skapt i kontrast til dansk og svensk identitet.
Forfatteren fortsetter beskrivelsen av identitetsfellesskap med å påpeke avhengihet av ytre press og interne ressurser og viser til at etniske grupper i Norge har bestemte interesser som knytter dem sammen internt, og at de ofte opplever et ytre press fra majoriteten. Dette gjelder særlig språklige, religiøse og andre kulturelle rettigheter.
Thomas Hylland nevner også at identiteten defineres både innenfra og utenfra og skriver om at medlemmer av minoriteten må hele tiden forholde seg til flertallets krav, og at det er majoriteten som omtaler seg som "de vanlige". For eksempel døve definerer seg som døve, mens hørende omtaler seg selv sjeldent som hørende. Derfor kommer begrepene som alenemødre, innvandrerbarn, muslimer osv. Hvis en innvandrer blir en programleder på tv, blir han oppfattet som "innvandrerprogrammleder"', noe som ikke blir gjort med etniske nordmenn.
Videre utforsker forfatteren ytterlige aspekter ved identiteten og sammenligner begrepene kultur og identitet. Han skriver om at mange identifiserer begrepet kultur med etnisitet, men kultur kan defineres som "det som gjør kommunikasjon mulig", og det er ikke alltid det er snakk om etnisitet. Han skriver også om at politikk hadde ofte spilt på identitetsproblemer.
Til slutt diskuterer Thomas Hylland spørsmålet om vi alle har identitet og om det er mulig å leve uten den. Han tar utganspunkt i ungdommene med minoritetsbakgrunn og viser til tre typer identiteter de kan utvikle: ren identitet som bygger på klare , konservative grenser; bindestreksidentitet som prøver å finne balanse melom sin etnisitet og det nye samfunnet; kreolsk identitet som skaper seg et nytt "kart" for livet. Det viktigste er allikevel å finne en balanse mellom det som er felles og det som er forskjellig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar