Skrevet av Van
Kapittel 1
I dette kapittel skriver Rita Hvistendahl, som er
førsteamanuensis i norskdidaktikk og fagdidaktikk for tospråklig opplæring ved
institutt for læreutdanning og skoleutvikling i universitetet i Oslo. Her tar
hun opp blant annet spørsmålet hvilke roller har tospråklige lærere i skolen? Hun
sier at de tospråklige lærerne er viktige som konfliktløsere og brobyggere og
er sentrale identifikasjonspersoner. De fire oppgavene som tospråklige lærere
har er morsmålsopplæring, fagundervisning, formidle kontakt mellom hjem og
skole og ikke minst framstå som trygge og kompetente rollemodeller for elevene.
Gjennom tospråklige lærere får elevene kontakt med en voksen person i skolen
som hadde samme bakgrunn som de selv. Dette kan bidra til å skape trygge
forhold for elevene (Hvistendahl, 2009: 26).
Kapittel 5
I dette kapittel er det skrevet av Jessica Martincic,
som er adjunkt ved Oslo voksenopplæring. Her trekker hun fram om hva forskning
sier om tospråklig opplæring. En rekke undersøkelser viser at det kan ta 4-7 år
å lære et språk godt nok til å kunne bruke det som læringsverktøy. Det sier
blant annet at de elevene som har fått tospråklig opplæring over flere år, er
de som gjør det best på skolen i alle fag. Hun skriver her at Kamil Øzerk
(1992) påpeker at elever fra språklige minoriteter ofte får problemer når de
skal forstå et krevende og abstrakt lærestoff. Dersom disse elevene får en
fullstendig tospråklig undervisning de første 4-5 årene kan elevene utvikle seg
faglig og språklig tilfredsstillende. Øzerk mener videre at det ikke
nødvendigvis er lengden på perioden med tospråklig opplæring som er viktigst,
men kvaliteten. Han nevner også andre faktorer som relevante for elevenes evne
til å gjøre det bra på skolen. De faktorene som kan være den enkelte elevens
forutsetninger, sosioøkonomiske bakgrunn og deltalekse i skolerelevante
aktiviteter på fritiden (Hvistendahl, 2009: 96).
Jessica skriver her også om tospråklig opplæring kan
begrunne ut fra to perspektiv, nytteperspektiv og dannelsesperspektiv. Dersom
tospråklig opplæring over lengre tid kan føre til de beste faglige resultatene,
begrunner man tospråklig opplæring ut fra nytteperspektivet. Mens
dannelsesperspektivet omfatter blant annet sosialisering og utvikling av tro på
egne evner, selvrespekt og respekt for andre. Ut fra disse to perspektivene kan
man se at tospråklige læreren i tillegg til å være en faglig ressurs for
minoritetsspråklige elevene, er læreren også en viktig rollemodell for elevene.
Det at morsmålet deres benyttes i opplæringen, kan bidra til å gi status og
anerkjennelse til det å kunne et annet språk og mestre andre kulturelle koder,
og dermed bidra til en positiv identitetsutvikling hos elevene (Hvistendahl,
2009: 97).
Videre skriver hun om at modellen for tospråklig
opplæring som velges ved en skole, vil påvirke alle lærernes rolle. Rollen til
den tospråklige læreren er avhengig av lærerens kompetanse, kompetansen til
læreteamet han/hun inngår i, og elevenes kompetanse både i fag, morsmål og
norsk. I tillegg vil også holdninger til tospråklig opplæring hos ledelsen,
undervisningspersonalet, elevene og elevenes foreldre påvirke den tospråklige
lærerens rolle. Ikke bare skal den tospråklige læreren hjelpe eleven til å
forstå innholdet i undervisningen, han/hun er også et viktig forbilde for alle
elevene. For de minoritetsspråklige elevene kan tospråklige læreren bidra til
at de føler tilhørighet til skolen og utvikler en positiv identitetsfølelse.
For de majoritetsspråklige elevene kan den tospråklige læreren være en
inspirasjon til å lære om andre kulturer og andre språk. Men å være en god
rollemodell kan være vanskelig dersom man møter skeptiske og avvisende
holdninger hos sine samarbeidspartnere, eller hvis man selv har vanskelig for å
tro på de metodene det blir forventet at man arbeider etter. Dette kan
dessverre resultere til at elevene ikke får den hjelpen og støtten de trenger for
å føle seg som en del av fellesskapet og for å utvikle en positiv
identitetsfølelse og klare seg i livet for øvrig, altså får en dårlig sosial
utvikling. I forhold til den faglige utviklingen kan det føre til dårlige
læringsutbytte og elevene har store vansker for å henge med i undervisningen
(Hvistendahl, 2009: 98 og 99).
Hei Van!
SvarSlettHer er det mye tekst og mye arbeid ligger bak. Hvis du lager litt mer luft mellom avsnittene og bruker fet skrift på overskrifter i innlegget, blir det letter for oss å lese teksten.
Det kommer fram hvem som har skrevet innlegget, så det er ikke nødvendig å ha med navnet i tittelen.
Bra jobba!